Da har man pakket sammen det meste av pikkpakket, lastet det ned og lastet det opp igjen..
Kake til mamma!
Min mamma er den beste mammaen i hele verden, og derfor har jeg bakt kake til henne i dag! 
Gulrotkake med deilig glasur..
God morsdag til alle mødre, og en god dag til alle andre!
2006 – da blogging ikke var noe alle gjorde!
April 2006 var første gang MizTery tok sine første usikre skritt ut i bloggens verden. Gode gamle VGB den gang også, med ikke fullt så avanserte, men fortsatt savnede (jo, faktisk) Petrograd-bloggesystem.
Dette var før blondinebloggerene tok overhånd og laget rosablogger overalt. Det å blogge var litt sært, og man gjorde det, i alle fall var det et fåtall som gjorde det, ikke under fullt navn med et lettere avkledt profilbilde. Man var liksom litt nerd når man hadde blogg, men samtidig en noe hip nerd!
Hva jeg skrev om i begynnelsen husker jeg ikke, og det tok en stund før det kom bilder på bloggen min, da jeg rett og slett ikke skjønte hvordan det skulle gjøres. Profilbildet var av øynene mine, og sånn at jeg ikke skulle bli gjenkjent. Det var nytt og spennende, og nye innlegg ble postet, nesten litt ukritisk, man var jo anonym, og kunne i teorien skrive hva man ville, og om hva hjertet begjærte.
Selv var jeg singel og “alenemor”(liker ikke det ordet) for lille Solstråle, i april 2006, hadde nettopp kjøpt meg leilighet, og tilbrakte lange, ensomme kvelder på bloggen min, og på andre sine, for man kommenterte jo flittig hos hverandre, selvfølgelig, på VGB var det jo det som var greia, man fant hverandre lett og vennskap oppsto, ja, til og med kjærlighet i enkelte tilfeller!?
Det var morsommere å blogge i 2006, selv om jeg ikke tror det engang gikk an å legge inn videoklipp fra Youtube da (kanskje fordi Youtube bare var noen måneder gammel, og ikke hadde nådd ut til oss enda), man valgte stil fra et galleri med stiler, som man kunne tilpasse med forskjellige headere og farger, men i bunn og grunn var de fleste blogger litt like, og man trengte ikke å kunne html, da brukergrensesnittet var så kontrollert at det ikke lot seg gjøre. Men vi var lykkelige med å ha det sånn, vi skrev innlegg og kommenterte, det var det vi ville gjøre..
Vi hadde ikke Facebook eller Twitter, med vi hadde VGB, og vi brukte det til gangs..
Husker dere?
(Ps. Måtte goggle litt for å bekrefte mine opplysninger om år, og det viste seg at VGB ble opprettet i okotber 2005, så jeg ble nok ikke blogger før i april 2006.. Så Lenesim, du slo meg med to måneder!)
Hva man kan undre seg over i forbindelse med julen..
Yesss, nå er det snart jul igjen, det er bare fattigslige tjueto dager igjen til Grevinnen og Hovmesteren nok en gang har gått over skjermen, treet er pyntet og alle hjerter gleder seg. Men jeg grubler jo, det er derfor jeg har fått noen fine linjer i pannen, som etterhvert har blitt mer og mer tydelige, nesten som rynker, men det er et ord jeg vil holde meg for god til å bruke!
Noe av det jeg undrer på er hvorfor reinsdyra til den amerikanske disneynissen ser ut som kronhjort, når de alikevel blir kallt reindeer..
Reinsdyr har jo, i likhet med Atle Antonsen, nesten ikke hals, og er ganske små, i alle fall i forhold til en nisse som etter sigende skal være en nokså stor mann.. Hva tror du, er Dasher, Dancer, Prancer, Vixen, Comet, Cupid, Donner, Blitzen og vesle Rudolf, hjort eller rein? Eller kanskje de bare er Reinhjort før jul?
En annen ting er dette med julekvelden på kjerringa. Her i huset i alle fall, og de fleste andre hus jeg kjenner såpass til at jeg føler jeg kan uttale meg om, så kommer julekvelden helt definitivt på Gubben!
Jeg har også en mistanke jeg har lyst til å sette ord på; Nemlig det at Nissen egentlig er Gud, som har kledt seg ut. Man vet jo at det hos mange er tradisjon at faren kler seg ut og er nisse for barna på julekvelden. Kanskje kledde Gud seg ut som nisse for sin sønn, Jesus, da han var liten og kom med pakker, og Jesus, snill som han er, syntes alle barn skulle få pakker? Om nå Gud og Nissen skulle være en og samme person, så kan man jo endelig skjønne hvordan han rekker over hele jorden på en natt. Og siden det var han som skapte jorden var han jo så lur at han skapte den rund, slik at det er natt i 24 timer, altså siden jorden er delt i tidssoner.. Jeg går faktisk så langt som å si at Gud skapte jorden rund, med bare en sol, nettopp fordi han skulle rekke å dele ut gaver til alle barna i løpet av en natt!
Det er mer jeg grubler på, men jeg tror jeg har vært mer enn nok blasfemisk for en kveld!
Gubben tester juleøl!
Stakkars Gubben, blir alltid satt til å gjør drittjobbene her i huset, og nå altså har han måtte lide seg gjennom sju øl, helt unødvendig, bare for at jeg vil ha en juleøltest på bloggen min..
Nå ble ikke alle drukket på èn kveld, men fornuftig nok fordelt på 2-3 kvelder, man skal jo ikke presse stakkaren lenger enn godt er!
PS. Husk at Gubben er en mann av få ord, så ikke forvent noen stor utfyllende test om duft og farge.. 
Vel, jeg er stolt av å presentere
Gubbens store test av juleøl
Dahls Juleøl
Etiketten lover: Dahls Juleøl har en sødme med mildt karamellpreg og fin fruktighet. Passer godt til ribbe, lutefisk, juleskinke og annen julemat.
Gubben: Pluss for at den var i glassflaske, og smaksmessig var det den som kom best ut av alle. Gubben mener denne bør brukes både til pinnekjøttet på julaften, og bare for kosens skyld. Anbefales!
Terningkast: 6
Tuborg Juleøl
Etiketten lover: Vel, her støter vi på et problem, da boksen rett og slett har forsvunnet.. (Mulig dette var det siste testobjektet en av kveldene..)
Gubben: God smak og fin fylde. Kan nytes alene, sammen med mat eller i godt selskap med en akevitt.
Terningkast: 5
Dahls Julebrygg
Etiketten lover: Det beste juleølet lages etter gamle tradisjoner og kjærlighet til godt øl. Juleøl er en eldgammel tradisjon i Norge, og Dahls har siden 1856 gledet trøndere og andre ølentusiaster med utsøkte juleøl. Årets Julebrygg er et fyldig og godt øl med en aromatisk fruktighet og avstemt bitterhet. Ølet passet godt sammen med alle typer trøndersk julemat. God jul!
Gubben: Kommer ikke helt opp mot lillebror Dahls i glassflaska, og Gubbens konklusjon er at øl kanskje rett og slett er best på flaske. Grei å drikke, men ikke en soleklar favoritt.
Terningkast: 4
Ringnes Juleøl
Etiketten lover: Visste du at tradisjonen med juleøl er flere tusen år gammel? Fyldige og smaksrike øl har gjennom generasjoner vært servert i jula, og Ringnes Juleøl er brygget på den samme tradisjonen. Ølet har en fin gyllen rødfarge, godt balansert sødme, fruktighet og bitterhet. Ringnes Juleøl er en ekte klassiker som hører julen til. God jul!
Gubben: Overbeviser ikke helt, men er allikevel et godt drikkende øl, med en god smak.
Terningkast: 4
Nordlands Juleøl
Etiketten lover: Juleølet fra Nord Norge har en unik smak og lang tradisjon bak seg. Nordlands Juleøl har en mørk og fyldig karakter, en god sødme og en balansert fruktighet ig bitterhet. Ølet passer utmerket til nordnorsk julemat og på kalde nordnorske vinterkvelder, God Jul!
Gubben: Et smakfullt øl, kanskje litt for mye smak, noe som gjør det vanskelig å nyte sammen med julemat. Ganske midt på treet, ikke fordi det er et dårlig øl, men heller ikke det beste.
Terningkast: 3
Grans Bare Jul
Etiketten lover: Grans Bare øl er et fyldig og smaksrikt juleøl brygget etter renhetsloven.
Gubben: billig er ikke alltid bra, noe Grans juleøl er bevis på. Smaker egentlig bare som vanlig øl, med en juleøletikett.
Terningkast: 2
Mack Artisk Juleøl
Etiketten lover: Mack Arktisk Juleøl er brygget og tappet i artiske omgivelser nord for Polarsirkelen. Ølet er brygget etter Macks autenstiske juleoppskrift fra 1936. Det er et gyllent, rødbrunt øl med skum og aroma av krydder og røstet malt. Bitterheten er balansert og smaken er sødmefylt. Mack Artisk Juleøl er et litt lettere juleøl som paser godt til juletidens lettere måltider som kalkun, and, laks og juletorsk.
Gubben: Skuffende tam og lite smak, virket doven, og Gubben liker sitt øl sprudlende.
Terningkast: 1
PS. Gubben ble ikke permanent skader under testingen, selv om vi selvfølgelig ikke kan si noe om senskader som kan oppstå ved inntak av alkohol. Jeg er normalt i mot bruk av forsøksdyr, men gjorde et unntak denne gangen, til ære for dere lesere. Jeg kan forsikre om at Gubben levde under de beste forhold i forsøksperioden.
Verdens vakreste fire år i dag…
De vakre brune øynene som alltid fulgte meg hvor jeg gikk, som oppmerksomt lyttet når jeg snakket. De velformede ørene, og den kloke pannen. Den myke pelsen, og måten hun la seg over føttene mine for å varme dem.
Jeg savner henne, hver eneste dag tenker jeg på henne, lurer på hvor hun er, om hun har det bra. Og hver eneste dag tenker jeg at jeg gjorde min livs største feil da jeg ga opp så fort og lot henne flytte fra oss.
Hadde hun vært her i dag, så skulle hun fått masse godt å spise, en laaaang tur i skogen og så mye kos at hun hadde blitt lei til slutt(hvis det er mulig)..
EC Elegance, du er savnet og fortsatt elsket! Gratulerer meg dagen, jenta mi!
Er det så fryktelig vanskelig?
Jeg kan ikke skjønne at det skal være så vanskelig for norske myndigheter å forby pelsoppdrett, import av pels og ganske enkelt avskaffe og forby denne unødvendige bruken av pels. Jeg mener, de legger jo føringer på alt annet vi skal gjøre eller ikke gjøre,snart får vi vel ikke lov til å røyke inne i våre egne hjem, men pelsdyr skal få leve hele sine liv på under kvadratmeteren, uten tilsyn når de blir skadet, en forbruksvare, avlet opp for å dø.
Joda, jeg vet at man bruker lær til sko, møbler og masse annet. Men jeg ser ikke sammenhengen. En okse som blir til en lærsofa flås ikke levende, slaktet blir ikke avfall, men brukes til mat, menneskefôr. For meg er føde og forfengelighet to vidt forskjellige, usammenlignbare ting.
Personlig lurer jeg på om pelsoppdrettere er laget av stein, den næringen de tilhører er hatet av flere hundretusen her til lands, jeg skjønner ikke hvordan noen har psyke til å vite at de lever av noe som av så mange fordømmes som umoralsk. Hvordan ser de seg selv i øynene når de pusser tennene om kvelden, hvordan får de sove om natten? Avfeier de det med at alle som er i mot det de jobber med er “fanatikere” og gærninger som ikke har peiling? Jeg tar meg selv i å synes synd på de som er pelsoppdrettere, for de må jo være særdeles uintelligente som ikke kan lykkes i livet uten å torturere små dyr..
Forby pels NÅ!!
Prinsipper?
Jeg husker da jeg var yngre, da jeg hadde prinsipper. Da jeg syntes morsdag, farsdag, Valentines day og Halloween var handelsstandsskapt, unødvendigheter og ganske enkelt noe jeg av prinsipp boikottet, eller i alle fall ikke brukte penger på, selv om jeg av og til bakte en kake til moren min, mest fordi hun er den beste moren i verden, og fortjente det, og ikke nødvendigvis fordi det var morsdag.
Men så ble jeg mor selv, og min kjære ble far, og plutselig ble både morsdag og farsdag noe som, om ikke akkurat feiret, i alle fall ble markert, en liten oppmerksomhet, litt ekstra service, på flere områder..
Valentines day feirer vi fortsatt ikke, men vi prøver å feire kjærligheten vår, med å være kjærester minst en kveld i uken, som regel er vi hjemme, ser en film og spiser noe godt, blir altfor mette og utsetter “desserten” til neste dag..
Så var det Halloween da, amerikansk skikk som vi har lært om på filmer, serier og sånt, der det virker som om alle barn, og noen voksne, kler seg opp, og går “trick or treat”. Lenge anså jeg dette som den siste skanse, et prinsipp jeg aldri skulle gi opp, min datter, lille Solstråle, skulle ikke være med på kjøpefesten. Aldri!
Det begynte vel egentlig da hun begynte på skolen, og fikk påvirkininger utenfra. Hadde vi bare hatt hjemmeundervisning, sånn at vi kunne ha hjernevasket henne til å følge visse prinsipper. Men neeeida, hun måtte jo selvfølgelig begynne på offentlig skole, og få venner som satte griller i hodet på henne..
Første glippen var at hun dro til byen sammen med Gubben, som er veldig svak for “hundeøyne” og en bedende stemme som sier “paaappæ…”. Så hun kom hjem med et søtt lite djevelkostyme. Men jeg nektet fortsatt å la henne gå knask eller knep og plage naboene, og jeg jaget unger som kom på døren for å tigge etter godteri. Men så foreslo Gubben et Halloweenparty, og siden jeg var på jobb til det var over, så var det greit for meg, så lenge de holdt seg innendørs..
Så i fjor, da begynte prinsippene mine å svinne, lille Solstråle ble til en fæl heks med en skremmende, gnikkende latter, og hun ble kjørt rundt, av meg, til bestemødre, tanter og onkler, og fikk på den måten ukens lørdagsgodteri.
I år har jeg ingen prinsipper igjen, overhodet, vi har brukt altfor mange penger på det allerede, på søndag blir det party igjen, invitasjonene laget vi forrige helg, vi har planlagt pynt, kjøpt diverse effekter, godterier i massevis, skumle lyder er lastet ned på internett og skal spilles i bakgrunnen når ti skumle hekser, trollmenn, vampyrer, djevler og Frankensteins bruder inntar huset, som for anledningen får tjene som borgen til grev Dracula! Jeg har til og med kjøpt et gresskar og laget en lykt.. Seriøst, hvor dypt er det mulig å synke på bare to-tre år?
- Happy Halloween!!
Kjellerbråk=ingen høytlesning!
Det bråker, en jevn during, støvsuger og pussemaskin i en vakker symfoni, samstemte og skjønt enige om å borre hull i hodet mitt med lyder fra det hinsidige! TVen står på, men jeg hører ikke en lyd, jeg hører ikke engang tankene mine, så jeg vet egentlig ikke hva jeg tenker før jeg ser hva jeg skriver..
Harry Potter-boka som jeg leser i, høytlesning til en oppslukt liten Solstråle måtte legges bort igjen, utsatt på ubestemt tid, men fortsettelse følger, definitivt! Spennende for både mor og datter, selv om vi allerede har sett filmene.
Det er så fint synes jeg, at hun har litt bokorm i blodet, at hun finner glede av ordene, sånn som meg. Jeg forventer ikke at hun som 14 åring kommer til å lese 47 Sagaen om Isfolketbøker i løpet av åtte korte sommerferieuker, eller at hun skal sluke Da Vinci koden på to døgn, sånn som meg, men det er flott å se at hun liker seg i bøkenes magiske verden, så får hun selv utvikle interessen videre, eller ikke..
Om regn og ville, våte hester
I dag har det regnet, i strie strømmer, vått og hustrig ute, varmt og koselig inne. En deilig malinglukt ligger over hele huset etter at vi, Gubben og jeg, begynte å male i trappenedgangen i går kveld. Men med hest på fôr måtte vi trompe oss ut i regnet, og selv lille Solstråle var enig i at å ri i dette været ikke var noen særlig god idè! Men opp i stallen måtte vi, okke som, for hester driter selv om det regner ute, merkelig nok..
Den stakkars lille hesten sto ute, helt naken og våt til skinnet, så vi bestemte oss for, da boksen var måkket og rent vann kommet på plass, at hun skulle få komme inn. Men akkurat da begynte det å regne enda mer, og alle som har hentet hester i en paddock vet hvor sølete de blir i regn.. Så lille Solstråle og jeg sto og tok sats for å gå ut, da helten min, Gubben, sa han kunne gjøre det. Jeg var snar til å si jah, og ga leietauet til ham.
Alt gikk bra, selv om Gubben nok var litt nervøs da fem glade hester kom ham i møte i lykkelig overbevisning om at nettopp DE skulle få komme inn i den varme, lune stallen. Men Tuppa var den utvalgte, og Gubben kom leiende med henne mot utgangen, og sammen med ham kom også tre store hester; Korvi, Mr. og Sisco.. Og de VILLE inn! Stakkars Gubben sto i regnet og kom ikke fram fordi disse svære hesterompene var i veien, jeg prøvde å jage dem unna, men Korvi hadde bestemt seg for at han skulle inn, koste hva det koste ville. En av jentene i stallen kom til unnsetning, men da var det var nok for Korvi, som sprang gjennom gjerdet, og slapp dermed løs de andre også.. Ingen tvil om hvor de ville, de fant boksene sine, og vi hadde ikke hjerte til å sette dem ut igjen..
Så sånn skjedde det at når de kommer for å fôre kveldsmat i kveld, sånn omtrent akkurat NÅ, så står alle hestene inne, og de slipper å gå i søla for å hente dem.. Så det kom jo noe godt ut av det!
Tid for strøk nummer to! Ha en fortsatt fin søndagskveld!
Hilde har blitt tante!! :)
Verdens fineste gutt ble født litt over tolv i formiddag, 29.mai 2010. Han var 3750 gram og 51 cm lang, med ti fingre og ti tær, og masse hår under lua!
Jeg greide å vente i over seks timer før jeg ringte veldig forsiktig for å høre om jeg kunne komme innom med en blomst, og det fikk jeg lov til, og ikke uventet var han selvfølgelig verdens nydeligste gutt!
*stolt tante til to vakre gutter*
Hilde: Velkommen inn!
For å motivere meg selv til å gjøre husarbeid og shine opp litt her hjemme, fant jeg ut at jeg skulle lage en “hjemme-hos-Hilde”-reportasjebloggeinnlegg i kveld. Når har jo ikveld strengt tatt blitt i morgen natt allerede, og de fleste har vel tuslet i seng. Men jeg, sprek som ei fele etter en cowboystrekk tidligere i dag, sitter her i stua mi og blogger.. Og nå tenkte jeg at dere skulle få se litt av hvordan jeg har det!
Bildene er tatt med et bra kamera, men jeg måtte slå av blitzen for å få de rette fargene fram, og ikke gjøre det så hardt og altfor lyst, derfor ble bildene litt kornete og uskarpe.. Hadde nok vært best å tatt bildene om dagen, så dagslyset hadde gjort alt så mye lettere..
Hjemme hos Hilde
Hilde Herigstad(31), kjent for ingenting egentlig, men kanskje mest populær som helt andre ting, uten at vi skal gå inn på det her. Vi blir tatt i mot av en lettere stresset Hilde, i en noe rotete gang, Hilde unnskylder seg med at hun ikke rakk over alt i kveld, og får ta det i morgen.
Men stuen og kjøkkenet er strøkent, og på spisebordet står en drøm av en streptocarpus. Vi kommenterer den, og Hilde lyser øyeblikkelig opp. -Ja, tenk jeg fikk den til, den har overvintret her i stua, og blitt avglemt gang etter gang, men alikevel gir den meg så mange fine blomster, sier hun entusiastisk.
Sofakroken
Spisestuen
I en vinduskrok står noen brett med noe som ser ut som jord. Det kan Hilde bekrefte at det er. -Jeg har sådd, asters, ringblomster, tomat og paprika! Bare asters og ringblomstrene ser ut til å komme opp. Vi spør om hun liker å være hobbygartener, noe hun svarer bekreftende på. -Det er noe beroligende med å holde på med jord, bli litt skitten under neglene, og å se at det spirer og gror, forklarer hun.
"Mediaveggen", med TV, PS3, en sak som kombinerer stereoanlegg, forsterker og DVD-spiller, og Dreamboxen..
Blomstrende streptocarpus
Kjøkkenet var nytt i 2008, noe senere kom fliser og alt av lister på plass, men nå er det komplett, etter at microbølgeovn som matcher stekeovnen ble anskaffeti januar. -Galskap å kjøpe en micro som er like dyr som stekeovnen, men det ble jo så flott! Verdt hver ei krone, særlig siden mesteparten var Gubbens kroner, smiler hun lurt.
Kjøkkenet blir mye brukt
Kjøleskap/fryser
På kjøkkenbenken står noe som man ikke ser overalt. Et lite fat med poteter på. -Settepoteter, forklarer Hilde. -De får stå framme for å danne groer, før de skal i jorda. Så mens andre har tomater eller epler på kjøkkenbenken, er det poteter som pryder benkeplassen på Hildes kjøkken.
Koketoppen
Poteter fungerer som pynt på kjøkkenbenken(?)
Når morgenen kommer og lille Solstråle har kommet seg på føttene får vi se det nyoppussede rommet hennes, der en hest preger den ene veggen. -Den er symbolet på samarbeidet her i huset, sier Hilde og peker på hesten. -Jeg kom på ideen, Gubben kjøpte en treplate, jeg tegnet hesten på og Gubben saget den ut med stikksag. Til slutt samarbeidet vi om å male den med tavlemaling! De andre veggene bærer preg av at det hester som er interessen til lille Solstråle.
Tavlehesten på lille Solstråles rom
Hilde: Tanker rundt midnatt
Torsdagen glir sakte, og nesten umerkelig inn i fredagsnatta. Det er mørkt ute, men lysere enn for en måned siden, og om en måned kommer natta til å være like lys som dagen, og i fine sommerkvelder kan vi sitte ute på terrassen og slukke tørsten med et glass avkjølt hvitvin, eller en duggvåt flaske med iskaldt øl, mens vi konverserer om alt fra artenes opprinnelse til livets slutt.
Naboer kan komme på besøk, myggen biter, gåsbuen synger sørgmodig fra en åker i nærheten. Om en måned nærmer det seg sankthans, midtsommer. Merkelig å tenke på, siden det i går morges lå snø på bilen da jeg skulle kjøre lille Solstråle på skolen.
Nå har det blitt fredag, og om 18 timer tar jeg helg, to hele dager med fri. Fri fra jobben i alle fall, andre forpliktelser kan man ikke løpe unna. Ikke at jeg vil det heller.
En liten ting å gjøre før man legger seg:
Si på engelsk: “Å min Gud, jeg ser et kne vokse!”…
( Den er fryktelig dårlig, men morsom i all sin enkelhet..)
Hilde: Min feite ræv..
Med årene øker vi kvinner i vekt pga at vi tar imot så mye informasjon og visdom.
Til slutt er hodet fullt, og da tar resten av kroppen over.
Vi er ikke tykke og fete; vi er enormt kultiverte, utdannede og glade.
Så når jeg titter i speilet og ser min fete ræv, sier jeg bare:
Herregud så smart jeg er
Hilde: Skulle hatt litt tiltakslyst..
Det føles av og til som om huset skal gro over av støv, skitt og rot, og akkurat nå kjenner jeg ikke en milimeter lyst til å sette i gang..
- Vaskerommet hadde trengt en skikkelig rydding og en rundvask..
- Vinduene i hele huset skulle vært vasket både utvendig og innvendig.
- Gulvet.. Støvsugeren greier nesten ikke med de hybelelefantene som løper rundt her, og det skulle vært vasket for to helger siden..
- Badet trenger en skikkelig rundvask, og jeg tør ikke tenke på hvordan det ser ut under badekaret..ugh
- Gangen, ytterklærne må sorteres, de som er for små til lille Solstråle, de som er ødelagte, de som lukter hest og trenger en vask, kjeledressene til Gubben. Skoene må sorteres, for små, ødelagte og vintersko..
- Kjøkkenet ser som regel ganske bra ut, trenger dog en rundvask, siden jeg utsatte den før jul, til omtrent akkurat nå..
- Sofaen.. Tror jeg støvsuger den skikkelig, og tar meg en cowboystrekk…
Hilde: Lappene får viiiinger
Jeg er ikke den som er på shopping ofte. Ganske enkelt fordi jeg står på butikk hele dagen, så når jeg setter meg i dieselslukeren etter endt arbeidsdag, så er shopping det siste jeg tenker på. Dessuten tillater ikke økonomien min noen særlige krumspring for tiden, så jeg passer på å være moderat.
Men søndag er det konfirmasjon for et tantebarn, og dermed var jeg ute på tvangsshopping etter jobb i dag, jeg måtte ha en overdel som passer til et par svarte bukser eller et svart skjørt (leggene mine får bestemme om det blir skjørt eller bukser, er de hovne, blir det bukser!).
Jeg var innom fem -FEM!- klesbutikker før lille Solstråle så at dette ikke helt gikk min vei og tok styringen. Hun sendte meg på prøverommet, og hentet tre ting. Og det endte med at jeg kjøpte to av dem, en svart cardigan, og en lilla topp for å ha under. Hun forsikret meg om at lilla var min farge, da jeg var litt i tvil, og sa at jeg var kjempefin (jeg har en liten anelse om at hun var så grei fordi hun ellers så for seg flere butikkbesøk, og nå så sitt snitt til å gå innom lekebutikken istedet..). Da jeg betalte, fallt jeg for verdens eldste salgstriks; mersalg!
Damen i kassen viste meg noe de akkurat hadde fått inn, og vips gikk jeg i fella.. Men jeg var i alle fall en fornøyd kunde da jeg gikk ut derifra, og inn på lekebutikken…
Lilla topp, som lille Solstråle gjerne skulle hatt selv, i følge henne..
Denne hadde de akkurat fått inn..
Og så til slutt; det "lille" under..
Hilde: Grønne fingre forplikter
Jeg kommer fra en familie der det hviler en forbannelse over kvinnene. Det så lenge ut som jeg hadde unnsluppet, og hadde arvet genene fra min fars side av familien, men nå ser det ut som mitt hell har snudd seg. Forbannelsen har begynt å ta form i kroppen min, og uansett hvor mye jeg prøver å stå i mot, kjenner jeg at det er krefter sterkere enn meg selv som sprenger seg fram. Jeg holder på å få grønne fingre, slik som min mor og hennes mor før meg. I tillegg til utallige tanter og kusiner.
Man skulle kanskje tro at det å ha grønne fingre var en gave, men det er vel det som blir sagt av de som ikke har evnene. Det burde jo være en fin ting å få ting til å gro og trives, til å spire og blomstre. Joda, jeg liker det jo, men det er noe jeg ikke har fortalt enda…
Jeg kommer fra en streptocarpus-familie… Og når man har grønne fingre, så virker det som om dette er blomsten med stor B, i alle fall i min familie(min mor har ca 70 planter av arten, med stort og smått..). Jeg husker enda tilbake til min ungdom, da mamma var på jobb, og min bror og jeg var hjemme alene. Hun ringte alltid hjem i 12-halv ett tiden, for da begynte solen å komme i stuevinduene, der hvor de dyrebare blomstene sto. Det hun spurte om var ikke hvordan vi ungene hadde det, men om jeg hadde husket å sette noe foran blomstene, og om de så bra ut…
Kanskje var det denne traumatiske oppveksten som gjorde at jeg “blomstret” sent med tanke på mine grønne fingre.. I fjor høst kjøpte jeg en pose med tre blomster i til 69 kr. For hos meg har det vært greit å ha billige planter, som lett kunne skiftes ut med nye billige planter etter noen måneder. Det jeg ikke la merke til, var at innerst i posen sto en tusete og sliten streptocarpus og hang med hodet. – Står du her og henger, spurte jeg den, og ga den en skvett med vann og satte den i en vinduskrok.
Vinteren gikk, og plantene mine får vann sånn dann og vann, og det var flere ganger uklart om den puslete streptocarpusen kom til å overleve. Men så, en dag i april skulle jeg ta den lille, som synlig hadde blitt større, i ettersyn, og jeg holdt på å gi meg ende over. Nederst nedi der, innimellom dunete, grønne blader, var det knopper!
Jeg hadde ikke bare greid å holde liv i en straptocarpus en hel vinter, den trivdes så godt i vinduet mitt at den ville gi meg blomster! Jeg reddet den bort fra vinduet, og satte den på hedersplassen på spisebordet.
Nå ser det ut som jeg for aller første gang skal få blomster på en avblomstret orkideè også, så spørsmålet er jo hvor skal dette ende? Hvis duftranken min, som ikke har blomstret på snart 4 år også blomstrer i år, vet jeg ikke hva jeg skal gjøre..
*titter ned på fingrene mine*
Fortsatt rosa, men med en anelse pistasjegrønn tone i tuppene..
En liten knopp..
Blomst!!
Okideè som ser ut til å ha blomstringsvilje..
