De vakre brune øynene som alltid fulgte meg hvor jeg gikk, som oppmerksomt lyttet når jeg snakket. De velformede ørene, og den kloke pannen. Den myke pelsen, og måten hun la seg over føttene mine for å varme dem.

Jeg savner henne, hver eneste dag tenker jeg på henne, lurer på hvor hun er, om hun har det bra. Og hver eneste dag tenker jeg at jeg gjorde min livs største feil da jeg ga opp så fort og lot henne flytte fra oss.

Hadde hun vært her i dag, så skulle hun fått masse godt å spise, en laaaang tur i skogen og så mye kos at hun hadde blitt lei til slutt(hvis det er mulig)..

EC Elegance, du er savnet og fortsatt elsket! Gratulerer meg dagen, jenta mi!

ec

Tips oss hvis dette innlegget er upassende