Min bestefar, en sterk mann, med mye kjærlighet og interesse for oss i den oppvoksende slekt. En utrolig god samtalepartner, som delte av sin visdom, og som elsket å fortelle historier fra sin barndom, sin reise til Amerika i 1920-årene hvor han jobbet med å bygge jernbanebroer og fra tiden han møtte bestemor. Han hadde alltid tid til en prat, også fikk man betalt i form av en kamferdrops for å ha lånt et lyttende øre og litt oppmerksomhet til en gammel mann.

I dag var han på besøk hos meg. Kanskje ikke noe merkelig i det, hvis man ser bort i fra at det i dag er elleve år siden han døde.

Min tante og hennes datter var på besøk, og plutselig sier min tante -Nå er han far her! Og i samme sekund som hun sier det kjenner jeg en varme i høyre skulder, og det føles som noen legger en sterk hånd på den og klemmer litt kjærlig til. Det var så sterkt at jeg fikk tårer i øynene. -Han ville bare se hvordan du har det, sier min tante.

Hånden hans lå en stund på skulderen min, men lenge etterpå følte jeg at han var der, i rommet sammen med oss.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende