Torsdagen glir sakte, og nesten umerkelig inn i fredagsnatta. Det er mørkt ute, men lysere enn for en måned siden, og om en måned kommer natta til å være like lys som dagen, og i fine sommerkvelder kan vi sitte ute på terrassen og slukke tørsten med et glass avkjølt hvitvin, eller en duggvåt flaske med iskaldt øl, mens vi konverserer om alt fra artenes opprinnelse til livets slutt.

Naboer kan komme på besøk, myggen biter, gåsbuen synger sørgmodig fra en åker i nærheten. Om en måned nærmer det seg sankthans, midtsommer. Merkelig å tenke på, siden det i går morges lå snø på bilen da jeg skulle kjøre lille Solstråle på skolen.

Nå har det blitt fredag, og om 18 timer tar jeg helg, to hele dager med fri. Fri fra jobben i alle fall, andre forpliktelser kan man ikke løpe unna. Ikke at jeg vil det heller.

En liten ting å gjøre før man legger seg:

Si på engelsk: “Å min Gud, jeg ser et kne vokse!”… ;)

( Den er fryktelig dårlig, men morsom i all sin enkelhet..)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende