av
Hilde Herigstad in lørdag, november 7th 2009 Lagret under:
1
Det er lørdag ettermiddag. Vinden blåser friskt fra sørvest, river luggen min ut av posisjon, og ned i øynene mine, jeg stryker den irritert vekk, og angrer på at jeg klipte den kortere, nå går den akkurat ikke bak ørene lenger.
Jeg står midt på en ridebane, rundt meg rir lille Solstråle i skritt. Sliter med å få hesten over i trav, for det er det vi trener på i dag. Hesten liker ikke vinden, den vil nok helst inn i boksen igjen, spise middag og flørte litt med vallaken i naboboksen.
Med vinden i ryggen står jeg med pisken i den hanskekledte hånda, ridestøvler og trange ridebukser og tenker at nå skulle Red ha sett meg. Jeg kler rideklær, faktisk! (haha..not!!)
Lille Solstråle strever fortsatt, og jeg gir henne pisken. Ikke for bruk, bare til skrekk og advarsel, og det virker! Hesten traver, og solen som holder på å gå ned i sør (det er snart mørketid her.. Sola står opp i sør, og ned i sørvest..) blekner i forhold til smilet i fjeset på åtteåringen min.
Hun rir en diagonal over ridebanen i trav, runder av mot høyre og plutselig setter hesten over i galopp! Lille Solstråle har aldri ridd galopp før, og får et lite øyeblikk panikk, eller kanskje er det jeg som får panikk? De stopper brått, så brått at den lille rytteren mister stigbøylen på høyresiden, og dermed også balansen. Hun sitter i noen sekund på halv tolv i salen, før hun sakte sklir av. Jeg løper til, og blir møtt av latter. Litt skrekkblandet latter, men dog..
Det trengs ikke noen overtalelse, hun hopper opp i salen igjen, og rir videre. Og for at hun ikke skal bli skremt, får hun, med litt hjelp av meg, hesten opp i galopp igjen, og denne gangen går det strålende. Vi avslutter på topp, og skritter ut hesten.
Resten av dagen har dette vært det store samtaleemnet, og jeg er stolt som bare en mor kan være!
Nå må bare gubben komme hjem snart, så jeg kan ri meg en tur med pisk jeg også..
Tips oss hvis dette innlegget er upassende