Jeg må bare si, sånn innledningsvis, at dette kanskje er et innlegg for spesielt interesserte..

Mikke var og ble borte, og fra meg som jeg var, da jeg skjønte at jeg var den verste akvariumseier på hele jorden, som greide kunststykket å miste en fisk i akvariet, ble en minnestund planlagt.

I den første tiden skal vannet i akvariet byttes ut minst en gang i uken, ikke alt da, men en god 20% cirka, og fordi jeg liker å ta litt i når jeg gjør noe, bytter jeg likesågodt 25-30%. (Vi sier ingenting om at det er på grunn av at jeg stinker i prosentregning, og tok ut nesten 20 liter av 63 litersen, og trodde det var bra..hehe).

Vel, som sagt så gjort, jeg øste 20 liter opp i et kar, tømte det ut i badekaret, og fyllte det opp igjen med ferskt og rent vann. Så hellte jeg det over i akvariet igjen med et litersmål, sånn at jeg skulle treffe filteret, der vannet skal fylles på i følge tegningen til filteret (noen som sa nykommer nå? Hysj!).

Fiskene svømte rundt i det nye vannet, Mikke var fortsatt savnet uten noen som helst tegn. Jeg så på alt det jeg hadde gjort, og se, det var overmåte godt!(I alle fall sett bort i fra den saken med den savnede fisken..). Og siden det var hviledag, gjorde jeg som det skulle tilsi; hvilte!..

Da jeg kom inn i stuen igjen, litt senere, oppdaget jeg plutselig noe i akvariet som fanget min interesse! Mikke var tilbake! På mystisk vis, som han aldri hadde vært borte! Jeg ropte på lille Solstråle, som for å ha vitne til denne mirakuløse gjenoppstandelsen, og vi hvinte av fryd sammen! Familien var atter samlet!

Litt senere på kvelden, var det igjen ingen spor etter Mikke.. Helt tilfeldig kikket jeg inni kanten der filteret/varmekolbe/pumpe står. Og innepresset der var, hvem tror du? MIKKE!

En redningsaksjon måtte planlegges! Og siden boksen med filteret/varmekolbe/pumpe ikke var til å rikke, måtte det en annen metode til. Så jeg tok det mest naturlige, et litersmål med vann, som jeg hellte forsiktig på i et forsøk på å “dytte” Mikke ut med vann.. Og det virket! Jeg måtte virkelig undertrykke et gledesbrøl til ære for min genialitet!

Mikke var ute igjen, og svømte med fiskene! Så la jeg sand rundt boksen, for det så ut til å være åpent under, sånn at han ikke skulle sette seg fast der igjen!

Familien er nok en gang samlet, dog med unntak av to, der den ene kommer tilbake om noen uker, og den andre som dessverre aldri kommer hjem igjen.. EC 

Vurdert til: av 57 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lørdag igjen.. Det ser ut til å ha blitt innleggsdagen min på bloggen. Hva skrev jeg egentlig om før, da jeg kunne skrive minst et innlegg per dag, kanskje til og med flere? Hadde jeg et så veldig interessant liv at jeg bare måtte dele det med folkene på vgb, altså dere? Eller var jeg bare mindre picky angående områder å skrive om?

Jeg begynner forresten å bli vant til tastaturet, så det skal jegikke klage på i kveld. Vet egentlig ikke om jeg gidder å klage på noe eller noen som helst.

Ja, bortsett fra at jeg ikke kan finne Mikke! Mikke lever, eller levde, i akvariet sammen med sin Minnie, en søt liten guppymann, som virket som en kjærlig og omtenksom ektemake. Nå er han borte, og ingen har sett ham siden i morges, selv om egentlig ingen helt kan bekrefte at han faktisk har blitt sett siden i går kveld, da jeg egenøyenlig så ham med mine egne øyne!

Jeg er redd vi har mistet vår første fisk.. Hadde vi bare kunne finne ham, sånn at han kunne fått kjøre karusell i toalettet i det minste, på sin siste ferd til guppyhimmelen.

I morgen er det søndag. Ugh! Eneste lyspunktet med at det er søndag i morgen er at jeg får besøk av en god venninne, og nå kom jeg akkurat på at jeg har glemt å handle noe å servere.. Men som det fødte husmor som jeg, tross alt, er kommer jeg på noe!

Nå tenkte jeg akkurat på at det snart er valg, men at det gidder jeg ikke å skrive noe om, da jeg har lite peiling på krig og fred og politikk og religion og sånt.. Men det er faktisk valg snart, kirkevalg, faktisk! Jeg meldte meg ut av statskirken i september 2004. Tror du statskirken har fått det med seg? Nope, selvfølgelig ikke! Jeg fikk sånn valgkort fra Den norske statskirke på lik linje med min kjære som jo er en trofast kirkegjenger (NOT!).. Men han står i alle fall oppført som medlem. Jeg har sendt inn det “meldekortet” som fulgte med, og krysset av for at jeg er utmeldt, så får vi se om det kanskje, muligens blir godkjent, registrert og vedtatt denne gangen..

Hva er det egentlig som skal velges i et kirkevalg??

Vurdert til: av 55 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nå har jeg igjen det forbaskede tastaturet som ikke fungerer helt som det skal, så vær for all del overbærende med mulige skrivefeil!

Så til tittelen.. Homo Sapiens i dette huset holder seg, enn så lenge i alle fall, fortsatt til det kjønnet de var født med.. Når det kommer til diverse andre skapninger som deler vår adresse, er historien litt annen..

September 2008 forelsker jeg meg i ei søt lita harefrøken, bare at hun var en kanin. Eieren av dyrebutikken sa det var ei jente, og vi trodde på dem. Hjemme ventet en herremann av samme art (Oryctolagus cuniculus), så vi var forsiktige fordi vi minst av alt, i alle fall det meste, ikke ønsket formering utover vinteren.

Vel, det endte som det ofte gjør…

Trampe brøt seg inn hos Trampoline, og med et svangerskap på hele 31 dager ventet vi spent, om enn litt forarget, da ungene ikke var planlagte..

Men ingenting skjedde, og grunnen var at en plass mellom dyrebutikken og huset vi kaller hjem, foretok Trampline et kjønnskifte. Dessverre ble det oppdaget så sent at en navneendring har vist seg å være umulig.

Historien stopper ikke der, den gjentar seg faktisk!

For en uke siden kjøpte vi fire fisk og et akvarium. To guppyer (Poecilia reticulata), hann og hunn, og to kampfiskhunner (betta splendens).

Samme dyrebutikk, forresten, som Trampoline kommer fra…

Kampfiskhanner er som regel lett å skille fra hunnene, da de har lange slørete finner og er sterke i fargene. Men det finnes hanner som ikke har så store finner, disse kalles plakater. Gjett hvor jeg skal hen med fortellingen nå?

I går da jeg, etter en lang og slitsom dag på jobb, kom hjem og skulle fòre fiskene i vanne, oppdaget jeg bobler. Mange, bittesmå bobler rundt en plante som har noen blader helt i vannskorpen. Det lignet på skum. Et skumrede, retten og sletten, som blir laget av kampfiskhanner.

Samma driten, nå har det skjedd igjen.. Den ene kamfiskhunnen har selvfølgelig blitt en hann over night, så nå blir det vel et yrende liv oppi akvariet, håper bare guppyene har næringsvett..

Minn meg på at jeg må sjekke gubben når han kommer hjem, jeg har ikke lyst til å bli lesbisk…

Vurdert til: av 59 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Mulig tittelen er sann, men noe som har slått meg, nå som jeg plutselig blogger under fullt navn, er at det begrenser meg litt. Hah, jeg skrev litt, men egentlig begrenser det meg mye. Jeg tenker over innlegg jeg kunne ha skrevet, hvis jeg var bare Hilde fortsatt, eller enda bedre om jeg blogget i ly av et nick. Men med fullt navn må man tenke på at kanskje sjefen googler meg, noe jeg tviler på at hun gjør (men i så fall; Hei Eva! ), eller kanskje min gode gamle gubbe finner bloggen min(igjen), selv om han sier han syns sånn blogging er kjedelig. Lillebror har akkurat kommet inn på nettet, han er på facebook, nettby og sånne sosiale plasser, og han kan også finne på å google meg, og da skal han slippe å finne alt for utleverende innlegg om storesøster!

Men, det er jo ikke bare ulemper med å blogge under fullt navn. Neida, det er det helt sikkert ikke, men det er så nytt for meg enda, og det er akkurat som den siste biten før man skal legge på svøm i havet i Nordland; man står og tenker “skal jeg virkelig utsette meg selv for dette, hva om jeg får krampe og drukner?”

Men jeg får prøve å holde hodet over vannet, i det minste får jeg svømme på ryggen, sånn at jeg kan buke mine store fordelen som flyteelementer.. For som han sa; Store fordeler, ingen ulempe!

Tanke: “Nå har jeg jo en ganske stor bakdel også, er det en ulempe?”

Vurdert til: av 71 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Fra jeg var ganske lita har jeg hatt en fascinasjon for akvarium, og ønsket meg det nesten på lik linje med en hund, men fikk det aldri. Tanta mi hadde et svært akvarium med masse flotte fisker, og en sikker højdare var hvis jeg fikk lov til å mate fiskene!

Vel, ønsket om fisk i en glasstank med vann har gått i arv til min lille Solstråle, og i går fikk hun ønsket oppfyllt. Eller det vil si delvis, hun fikk tanken, og vi fyllte den med vann, men fiskene måtte vente til i dag, så vi fikk temperert vannet.

Halv elleve i dag kom ei spent lita frøken trippende inn på soverommet vårt, noe som er veldig tidlig for henne å være. Og maset var i gang. Men som de gode foreldrene som vi er måtte vi selvfølgelig dusje, trakte kaffe, sjekke noe på nettet, sminke oss(ehm..det var bare jeg som måtte det) og style håret, før vi kunne begynne å lete etter nøklene til bilen og komme oss avgårde.

Jeg hadde lest litt på nettet i gårkveld, og funnet ut at vi skulle ha max fire fisk nå til å begynne med, sånn at bakteriefloraen i pumpefilteret kunne få utvikle seg. Når vi har funnet ut om vannet er bra nok, og 2-3 uker kan vi kjøpe flere fisk.

Da vi kom til dyrebutikken fant vi stilige ting å ha i akvariet som dekorasjon og “moro” for fiskene, en kunstig stein”klippe”, en rot, noen steiner og far sjøl fant en skute som skulle nedi.. Planter fant vi også, bare et par stykker nå til å begynne med. Så kom turen til fiskene. Lille Solstråle ville ha en ganske stor fisk, noe vi heldigvis fikk pratet henne bort fra, kan jo ikke ha en fisk som spiser andre fisker! Vi endte opp med to kampfiskhunner og to guppyer, en mann og en dame..

Vel hjemme igjen måtte jeg plante blomster og sette på plass alle pyntetingene på far og lille Soltråles kommando, før vi omsider kunne slippe Willy løs! Det var morsomt å se på de små fiskene som plutselig svømte rundt der nedi i vår mini-innsjø! De så lykkelige ut for omgivelsene, og alt vel så langt!

 

Dette er er av de nye innbyggerne!

Mariell liker fisk..

Så kom jegeren blant oss fram for å ta en titt på hva det var så stor ståhai for. Vel, det var visst ganske spennende å se på disse små skapningene som svømte rundt.. Bobbobdæddidæddibobozuuu..

 

..og må ta en nærmere titt!

Vurdert til: av 61 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er varmt ute. Det er varmt inne. Katten peser, og ser på meg, som om jeg kan finne en løsning på problemet dens. Men det kan jeg selvfølgelig ikke. Hadde jeg bare kunnet en regndans.

Varmen fortærer meg, gjør meg rastløs, sprek og lat på samme gang. Kroppen har lyst til å gå en tur på fjellet, helt til hjernen tar styringen og får kroppen ned på jorden igjen. Man går da ikke i fjellet når det er 25 grader og stekende sol.

Jegplagesmedtastaturet,spaceknappenvirkerbarenåogda.

Sånndannogvann.Denvirkerikkenå.Åpenbart.

Huset er stille. Bare katten og jeg. Resten av familyen er på weekendtur til Sverige. “Så synd at du ikke fikk fri på jobb, og kunne bli med!”, sa min kjære med medfølelse i blikket da de skulle dra. Jeg nikket, men hodt innvendige lyvekors. Heller jobb i 25 fuckings varmegrader, enn å kjøre langt og lenger enn langt for å sitte på ei hytte langt opp i Gock(skrives det sånn?) i Sweden.

Men det er merkelig tomt her. Uten dem. Ingen å snakke med. Ingen andre enn katten da. Men hun svarer bare med enstavelsesord. Kanskje det er varmen som gjør henne gretten?’

Min kjære bror ringte for å få meg med på fest. “Hva?”, nærmest brølte jeg,”Fest?? Jeg er da for helvete en gammel dame, og gamle damer fester ikke. De nipper til et halvt glass portvin, og mimrer om gamledager!”‘

Det er for varmt til å feste. Jeg har nemlig gjort det før. Og man blir innmari svett på nattklubb/pub/disco når det er 25 grader ute.

Derfikkvivisstenhang-upigjen!Sørenau!Hvaerdet med..hey..dervirketdenjolitt..’

Mendet gikkvisstforover!Dritttastatur!’

Vel, altså.. Jeg er Hilde, forresten. Og jeg er HOT!!..ornot..søren!

Vurdert til: av 61 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende